Om

Verdensarvstatusen innebærer at industribyene Rjukan og Notodden har en universell, enestående verdi, og er umistelige for menneskeheten.

Gjennom fotografier, historiske og nye filmer, gjenstander, rekvisitter og tekster, sprer utstillingen kunnskap om verdensarvverdiene på Rjukan og Notodden.

Rjukan-Notodden Industriarv

Frykten for matmangel på begynnelsen av 1900-tallet gjorde at det var marked for å lage kunstgjødsel. Gründeren Sam Eyde og professor Kristian Birkeland utviklet en ny metode for å fremstille gjødsel industrielt.

Sammen med den svenske bankdirektøren Markus Wallenberg etablerte de Norsk Hydro i 1905. I dag er det Yara International som fører arven etter Norsk Hydros gjødselproduksjon videre. 

Norsk Hydro etablerte gjødselproduksjon på Rjukan og Notodden, og i dag står stedene som framtredende eksempler den andre industrielle revolusjon.

Verdensarvverdiene på stedene er materialisert i 97 objekter i fire kategorier. Ved siden av imponerende kraftverk og fabrikkanlegg, består verdensarven også av bysamfunnene med den sosiale boligbyggingen og transportåra fra Notodden til Rjukan. Utstillingen er bygd opp rundt disse temaene.

Mennesket er en viktig del av historien om verdensarven; verdensarvobjektene er skapt og brukt av folk. I utstillingen vil du møte 8 personer som har preget og preger verdensarvhistorien.

I en ny film kan publikum høre om hvilken betydning verdensarv har for programlederen Leo Ajkic og artisten Linnea Dale.

For første gang vil de besøkende kunne se autentiske gjenstander fra den berømte Tungtvannskjelleren i en utstilling. Publikum vil også kunne gå inn i et kjøkken for å oppleve hvordan boforholdene var i bygården Sing-Sing på Rjukan i mellomkrigstida. Her er kvinnehistorie en sentral del av formidlingen.

«Vårt liv i verdensarven» stilles ut i 3 år. Utstillingen har fått støtte fra LO og Yara International.