Om

Gaustastien er en gammel ferdselsåre som i flere hundre år var hovedveien mellom Rjukan, Tuddal og det større Grenlandsområdet. Denne delen av stien er på omtrent 4km og starter fra Dale om man begynner nede i Rjukan, eller fra Brendstaul om man starter fra Gaustaområdet

 

Historien: Det var allerede i 1810 at bergassessor Jens Esmark ved Kongsberg Sølvverk satte Vestfjorddalen på kartet med rapporten «Bemærkninger, gjorte paa en Reise til Gousta-Fjeldet i Øvre-Tellemarken», der han som kjent feilaktig utropte Rjukanfossen til verdens høyeste vannfall — noe som fikk vitenskapsfolk, kunstnere, forfattere og eventyrere til å gjøre den samme turen, der de fortalte, malte, skrev og skrøt av sine reiser til Rjukan.

 

Men det var i det samme året, sommeren 1810 — at Norges første botanikkprofessor og anlegger av den Botaniske Hage på Tøyen, Christen Smith også var på Rjukan, hvor han gikk Gaustastien opp til toppen av telemark. Han ble så fascinert av denne opplevelsen at han returnerte i 1812 med sin gode venn Joakim Frederik Schouw for å gjøre videre undersøkelser av natur og topografi. Deres kartlegging og opplevelser ble så publisert i 1817 med rapporten «Nogle iagttagelser, især over Isfjeldene paa en Fjeldrejse i Norge i 1812» som ble en viktig bidragsyter i å legge grunnlaget for den strømmen av nasjonalromantiske ekspedisjoner som skulle komme de neste 100 årene.

 

I 1820 sendte endelig Kong Karl Johan sin karttegner Wilhelm Maximillian Carpelan i ærend til Vestfjorddalen for å dokumentere både Gausta og Rjukanfossen, det ble senere publisert i ett eksemplar på fransk; «Voyage Pittoresque supèriur et là chute d’eaunommèe Riukand-Foss» og ett eksemplar på svensk; «Resa til Öfre Tellemarken och Riukand-Fossen». Et par år senere, i 1823, ble hans skisser og plansjeverk stilt ut i Christiania — og med det, var grunnlaget for den første, moderne norske turismen lagt — i Vestfjorddalen. 

 

Gjennom resten av 1800‑tallet gikk mange kunstnere, lystreisende og vitenskapsmenn Gaustastien fra Dale opp til toppen – av de tidligste vandrerne kan nevnes bl.a. Andreas Faye, Simon Olaus Wolff, Peder Balke, Johan Christian Dahl, Andreas Munch, Johannes Flintoe, Christopher Hansteen. Senere fulgte bl.a. Adolph Tidemand, Bayard Taylor, Alfred Lord Tennyson og Jules Verne. Felles for dem alle er at de alle fulgte ruten som gikk over Grenstaul «vårstaulen», hvor en av bygningene fortsatt står den dag idag. 

 

I 1884 ble løypa utbedret til «vognbredde» gjennom et spleiselag mellom gjestgiver John Olsen Dahle og Den Norske Turistforening, slik at stien kunne trafikkeres med hest og vogn. I moderne tid har Tinn Kommune og DNT  pusset opp den aller øverste delen av stien fra Stavsro med klopper, steintrapper laget av Sherpaer, og tydelig merking. Den nedre etappen fra dalbunnen opp til Gaustaplatået lå lenge brakk, gjengrodd og delvis ødelagt av skogsdrift og veiutbygging. Nå har entusiaster ryddet, merket og restaurert denne nedre strekningen som en del av den større kulturstien «Kunstnerleden», slik at du igjen kan gå i fotsporene til pionerene fra 1800‑tallet.

 

Merk at noen partier av den originale traseen er lagt annerledes idag pga det vei- og skogsarbeidet som har blitt gjort der de siste tiårene, men når du treffer gamle steinheller og mosegrodd mur, vet du at du følger den samme originale stien som Flintoe, Dahl, Tiedemand, Tennyson og Verne traverserte for over 200 år siden. 

 

Riktig god tur!

 

———————————————

 

 

Link til ruten på ut.no :

 

https://ut.no/delte-turer/1112202799