Gaustabanen tar deg gjennom trange, mørke tunneler – helt til toppen av Gaustatoppen.

Over Rjukan rager den majestetiske Gaustatoppen, 1883 meter over havet. Likevel trenger du ikke slite deg ut eller sette av halve dagen for å komme opp til utsiktspunktet. Ved å ta «taubanen» kommer du deg til fjelltoppen på bare 15 minutter.

Men ikke på den måten du kanskje skulle tro. For i motsetning til Fløibanen i Bergen,

går ikke denne banen på utsiden av fjellet.

Dypt Inne i fjellet går det nemlig en lang og tunnel. En tunnel som frem til nylig var en «topphemmelig» etterretningsbase – og stengt for allmennheten.

Hemmelig NATO-base under Den kalde krigen

På 1950-tallet ønsket forsvaret montering av radiolinjer på Gaustatoppen. De ønsket seg en sikker måte å komme opp til toppen på, som kunne trosse vær og vind. Da kom ideen om å bore seg vei i en tunnel inne i fjellet.


Så kom NATO på banen, og i 1954 ble det klart at forsvarsalliansen sa ja til å finansiere utbyggingen. Men hvorfor?

– NATO så på Norge som en viktig varslingsbase for territoriet i nord. Vi lå strategisk til, og stasjonen på Gaustatoppen ble et knutepunkt i det militære radiolinjenettet i Norge i 50 år.


På grunn av Den kalde krigen forble Gaustabanen en del av det hemmelige og hermetisk lukkede NATO-anlegget, og forble da også lukket.

Helt frem til nå.

Å ta Gaustabanen opp til toppen er kanskje enkelt, men det er ikke fritt for spenning og nerver.

Først må du ta den lille trikken 850 meter dypt inn i fjellet. Deretter er det 1050 meter rett opp til toppen i 39 graders helning.

– Selv om sikkerheten på banen er svært høy, er det lett å kjenne klaustrofobien komme krypende, sier Frank Roger Petersen, assisterende driftsleder på Gaustabanen.

– For å lage tunnelen måtte arbeiderne sprenge seg manuelt inn i fjellet – litt lenger og litt dypere for hver dag. Det er klart det var risikabelt arbeid, men faktisk ble ingen av arbeiderne alvorlig skadet, forteller Petersen.

Når du kommer deg ut av det mørke fjellet er premien formidabel. Fra Gaustatoppen kan du på klarværsdager se en sjettedel av Norge. Men det er heller ikke noe å kimse av å sveve over skylaget.


Når sola først skinner klart på Gaustatoppen, skinner den virkelig. Og da er det ikke feil å nyte frokosten på taket til Gaustatoppen turisthytte – helt i skyene!


Tidligere var det «kutyme» for lokale våghalser fra Rjukan og omegn å gå trappestigen opp de 1050 meterne, istedenfor å ta banen.
– De trappene er ment for nødstilfeller og evakuering, og du skal ikke ta mange feilsteg før det kan gå galt, sier Petersen.

Der Gaustabanen ender, begynner det enda en bane som er lukket for turisme. Dette er Kongeheisen, og ble bygget i forbindelse med Kong Olavs besøk i 1977. Her ser vi kontrollrommet på toppen.

1.april 1939 skrev Rjukan Dagblad at det skulle bygges «elevator til Gaustatoppen». Forbauselsen var stor da det i 1953 kom oppslag om at det ikke var en aprilspøk likevel. I dag ser man tydelig at
Gaustabanen har vært del av et militært anlegg.

På vinterstid er det fullt mulig å ta banen opp å kjøre ski hele veien ned.

Relatert

0 Kommentarer

#number# Kommentarer

Ingen har kommentert dette innlegget ennå, hvorfor ikke sende oss dine tanker og bli den første?

Legg igjen en kommentar